ubetydelig

Jeg visste ikke hvor langt unna jeg var fra land og vann.
Alt jeg var sikker på var at om jeg hadde sett ned,
hadde jeg sett den blå havoverflaten og alt og ingenting.
Jo nærmere jeg nærmet meg havet, jo mer kunne jeg se detaljer
og halvskyggete skisser bli omgjort til skarpe hjørner og former.
Jeg kunne se liv, forflyttende blikkbokser og planter som bevegde seg med vinden.
Snart var jeg nærme nok til å skjønne at noen av formene var mennesker.
Om disse menneskene, alle med egne historier og liv, tilfeldig skulle se opp mot himmelen,
kanskje de også ville tenke på alle menneskene i den flyvende maskinen som også,
utrolig nok, hadde sine egne historier og liv.
Om noen sekunder ville tanken mest sannsynligvis forsvunnet og livet gått videre. 

Jeg følte meg plutselig ubetydelig liten. 

 

Det er ganske spesielt hvordan man kan bety noe for hva eller hvem som helst,
men noe annet for noe eller noen andre.
Eller hvordan tiden og tilfeldige hendelser kan endre hvordan du ser på livet.
Det kan finnes millioner av mennesker,
men du kan allikevel føle noe ekstra for noen spesielle mennesker.
At noen få personer kan få deg til å føle deg tusen ganger bedre eller betydelig
eller at du er nok til å kunne påvirke hvordan de ser på livet,
at du faktisk bidrar til noens ønske om å være en bedre versjon av dem selv,
enten om det måtte være for dem selv eller for de rundt seg. 

 

Det hadde vært en løgn om jeg sa om at det siste året ikke har vært vanskelig for meg.
Jeg har følt for mye og for lite, vært nedenfor, gått ned, gått opp, gitt opp,
hatt problemer med å være meg selv og hatt ønsker om å holde meg for meg selv.
Jeg har følt meg alene, uønsket, bakfull, trist, sint, forvirret, frustrert, ubetydelig og som et nervevrak. 

Jeg har følt meg støttet, elsket, håpfull, glad, fremtidsrettet, motivert og betydelig. 

Jeg har skjønt viktigheten med å ha de riktige personene til stede,
enten om det måtte være fysisk eller psykisk.
Jeg vet at jeg er en person som ikke klarer meg alene over lengre tid,
jeg trenger å uttrykke meg og jeg trenger å føle meg fri.
Det er ikke feil å være emosjonelt logisk, det er menneskelig.
Mer for noen enn for andre. Jeg trenger å komme meg litt ut på ville veier og ta dumme valg,
for så å finne veien tilbake med mer erfaring i lomma og sikker viten om at dette er for meg,
dette er meg.
Selv om ting ikke har blitt som forventet, så har de hjulpet med å definere meg som person
og jeg står for det jeg har gjort og har ikke vanskeligheter med å unnskylde, være ydmyk og håndtere konfrontasjoner.  

ingen kaker♥



, Oslo

mimi nguyen, 1994. oslo. jeg er skikkelig lat, samtidig som feriemodus er på hver eneste halvtime. appreciate; - comments - venneinvitasjoner








hits