late night dreaming

jeg elsker den gutten

han viser meg hvordan det er å elske 

han gir meg håp i livet

han er som plommen i egget

og jeg er eggehviten

han viser meg kjærlighet 

jeg er maktesløs 

jeg er hans

 

han drar meg inn som mørket

han viser meg sjalusi

han slipper meg aldri løs

han er som gift

vakuummet jeg aldri slipper ut av 

han vet at jeg er hans

jeg vet godt at det er slik

jeg vil ikke slippe tak

han viser meg delvis kjærlighet 

han viser meg delvis hat 

han viser meg skyld og ensomhet 

er det egentlig slik kjærlighet skal være?

 

han viser meg tomhet

enten han er der eller ikke

han er noe av det vakreste jeg har sett

han er noe av det styggeste jeg kjenner tll

alt jeg hater ved meg selv 

han er gift og alt jeg kjenner til

han er beviset på lenker og drømmer som aldri ble gjennomført 

han trekker meg ned

men jeg må fortsette å stå rakt

 



refleksjon

jeg innser at jeg snart er ferdig med mitt lille
utvekslingsopphold her i danmark og tenkte
at det var på tide med en bitteliten oppdatering slash refleksjon

det ble fort nevnt i lufta at denne bloggen kun var for å uttrykke følelsene mine
men kun i negative tilfeller ved anger, nostalgi, bitterhet, sinne og lignende
simpelthen fordi jeg har vært redd for å vise glede ovenfor de positive 
tingene i redsel om å jinxe (every damn time). 
dette innlegget er ikke fordi jeg har opplevd noe negativt, 
det er fordi jeg har opplevd noe positivt.

i forrige uke var julian og jeg og spiste litt thaimat
han hadde fått et spørsmål fra en venninne:
"hva har du lært om deg selv?"
han fortalte meg ganske vagt at han hadde ikke lært noe nytt,
men han har fått bekreftet det han visste fra før av
det er jo lærdom, det også
jeg dro hit hovedsakelig for å lære mer om meg selv, være litt alene
"finne meg sjæl" 
dette er ting jeg har lært eller fått bekreftet på veien:

  • selv om jeg foretrekker å være med andre mennesker,
    vil jeg heller være med meg selv enn å være med folk
    som ikke adder verdi eller som drar meg ned
  • av og til er det greit å være alene
    (som i dag så syklet jeg alene i 1,5 time, worrrrth)
  • gode venner kan vokse fra hverandre
  • gode venner behandler ikke andre gode venner som dritt :)
  • sykling er ganske gøy
  • bagsværd har så å si samme vær som ttown
  • det er utrolig mye pollen her....

så cheers for et halvveis shitty innlegg
we are almost there



hyllest

denne er dedikert til meg
og den framgangen jeg har hatt
i dag er det syv år siden
og de eneste personene jeg har mistet av
virkelig betydning er ong noi og
dårligere versjoner av meg selv

den type avhengighet som jeg opplever nå er ulik.
typer avhengighet jeg har opplevd er
avhengighet som etterlater deg med tomrom
der du føler at du har mistet en betydelig del av deg selv
avhengighet som fører til et mindre verdifullt syn av deg selv
avhengighet som gjør at du skammer deg fordi du
føler deg skyldig fordi du føler det du gjør, noe som
igjen føler at det du føler er feil

den type avhengighet jeg opplever nå er slik
avhengighet som bygger på meg selv som person
og som hjelper meg med å realisere meg til bedre
versjoner av meg selv
jeg har blitt utfylt 
jeg er ikke like redd for å være alene,
så denne er til meg
og måtte det bli flere fremover



new

her om dagen ble jeg sittende oppe sent 
jeg endte opp med å se en rekke videoer
av en livsguru som la ut videoer daglig på fb
den ene videoen jeg så snakket om fortiden
om fortiden som et minne, noe som er over på et blunk, 
et minne som nødvendigvis ikke førte med noe godt

spesielt jeg er en person som holder på minner
alt jeg har minner meg om et øyeblikk,
en person eller en hendelse
jeg vet at dette kan være en grunn 
for hvorfor jeg har så mange ting
men jeg vet jeg både kan glemme ting fort og sakte
og tingene gir meg flashbacks av minnene

et minne er over nesten umiddelbart, 
men det er ikke alltid minnet er et nøyaktig bilde av realiteten, 
hvordan ting egentlig skjedde eller hvordan en person var
det samme gjelder følelser. 
jeg prøvde å sammenligne det jeg følte i nuet
med noe jeg hadde følt tidligere.
jeg innså at en følelse jeg har opplevd før ikke skal være 
identisk med det jeg har følt i senere tid.
jeg er en annen person når det kommer til modenhet,
jeg har opplevd mer og ting som dengang virket nytt
er ikke så nytt for meg lenger

det er greit for meg at en lignende situasjon føles annerledes ut
simpelthen på grunn av at det er noe nytt,
en ny hendelse med en annen eller noe lignende
det skal ikke være det samme og det er det selvfølgelig ikke
så da er det naturlig at det ikke skal føles på samme måte

og det tok meg veldig lang tid å innse dette



kjærlighet

det gjør alltid vondt
det ender alltid vondt
til slutt



året med realisering

jeg klarer ikke sove natt til julaften
heller ikke natt til 1. juledag
jeg har slitt med nattesøvnen i det siste, så
jeg tenkte det kunne være en passende tid
til å samle sammen tankene til et halvgodt innlegg

vi nærmer oss raskt 2016
jeg har i løpet av året 2015 rukket å fylle 21
og jeg som 21 åring har klart meg å komme meg litt videre
jeg har startet de siste innleggene mine med
"de som kjenner meg mest vet hvor vanskelig jeg har hatt det den siste tiden"
dette er ikke et unntak

de siste 1,5 årene har vært veldig vanskelige for meg.
men jeg har vokst
jeg føler meg ferdig med å synes synd på meg selv,
med alt vi ikke ble og alt vi ikke fikk gjort
og alt vi gjorde mot hverandre
jeg føler meg ferdig med det, til den viss grad at
jeg er takknemlig for alt vi var,
tiden vi hadde og alt du gjorde for meg
men på mine dårligste dager,
er det fullt mulig at jeg tenker tilbake og alt blir melankolsk,
grått og uklart

2015
jeg har blant annet rukket å dra til england, spania, hellas, russland og frankrike.
jeg har sett j. cole og gjengen, arif, major lazer, vært med på UKA og
spilt masse basketball
jeg har ledd og grått, av fortiden, nåtiden og tanker om fremtiden
jeg har drukket, danset og diskutert
blitt mer kjent med andre mennesker 
jeg har startet på mitt siste år på bacheloren og
jeg kan faktisk ikke tro at jeg snart har vært i trondheim i tre år.
jeg kom hit nyforelsket og håpefull,
likevel usikker
ovenfor fremtiden, kjærligheten, venner og selvfølgelig studier


2016
jeg vet ikke hvor annerledes jeg kommer til å være det kommende året,
men jeg skal leve
jeg skal til japan, tromsø, (kanskje) kroatia og til sverige i juli
for å se coldplay spille sammen med fem av mine beste venninner
jeg skal se karpe diem, synge til de sangene jeg kan,
danse og skrive bachelor.
jeg kommer meg mer over hjertesorgen og
håpet for fremtiden kommer sakte tilbake
jeg blir 22 når vennene mine snart fyller 23,
og jeg gjør mitt beste for å komme inn på master
jeg lærer å kjenne meg selv bedre,
stoler mer på meg selv og blir mer komfortabel
i stillhet alene
jeg forstår mer at ensomhet nødvendigvis ikke går
hånd i hånd med det å være kun én 

jeg er sikker på jeg vil oppleve mye



tanker

det er slike netter som denne jeg har pleid å ta med meg sparkesykkelen,

sparket ut i mørket, funnet meg et sted med fin utsikt over byen,

følt vinden blåse kaldt på kinnene mine og bare grått 

enten om klokken tikket 00:00 eller passert 5

 

det er en slik natt hvor jeg ikke får sove og savnet er tilstede

og jeg ligger og vrir meg til side for å finne en komfortabel stilling

jeg pleier å se for meg hvordan du hadde holdt rundt meg

og hvordan kroppene våre hadde ligget inntil hverandre 

selvfølgelig med klær

og pustingen blitt synkronisert,

med fingrene dine flettet inn i mine

det er en hvit tanke som gir pleier å gi meg nattero

jeg kunne opplevd det med deg

jeg kunne virkelig stolt på deg

det tror jeg i hvert fall

 

når jeg ser over de blinkende lysene som lyser opp byen,

tenker jeg ingen tanker en kort stund, jeg nyter bare utsikten

så tenkes det tilbake på de tider jeg også

satt her og håpet på å dele øyeblikket med en annen

selv om klokken var langt fra 11:11 og

ønskefull tenking er mer som gift enn som trøst

 

så innser jeg at klokken er mye og at jeg egentlig er redd som faen

for å være ute alene på denne tiden eller

generelt våken på denne tiden

alene

og at det kunne vært så mye annerledes om det var to og ikke kun én 

jeg vet det er farlig for meg å være oppe nå

 



365x2

31.august
det er datoen jeg drar til moskva
men det er ikke kun det
det er mindre enn en uke siden jeg var for svak
konklusjonen er at du,
du er som gift for meg
og jeg,
jeg er som luft for deg
jeg har ikke tid til å tenke på hva jeg skal skrive
det er egentlig ikke så mye mer å si
dette innlegget er virkelig like før jeg drar

jeg er klar for å dra



midlertidig

For det første vil jeg takke dere for at dere kom hit.
For omtrent ett år siden stod vi tre her sammen og avsluttet noe,
det vi trodde skulle være et ferdig kapittel,
ved å brenne et brev med et innhold jeg kun husker budskapet til.
Det har vært et utrolig vanskelig år og dere var vært der for meg.
Dere har oppmuntret, trøstet, støttet og gledet meg.
Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde klart det uten dere.
For noen betyr ett år ganske lite, for andre betyr det så mye er.
Noen får seg ny kjæreste i løpet av ett år, jeg brukte over ett år på å komme meg over min forrige.
Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er helt over det enda,
minner og all dem feelz har en tendens til å komme tilbake
og jeg kan ikke gjøre annet enn å reagere på det jeg føler.
Uansett, tilbake til oss.
Jeg føler dette er et slag vi har vunnet, selvom det startet med et tragisk tap.
Jeg har lært å like meg selv igjen.
Jeg føler jeg har blitt litt av meg selv igjen.
Jeg har kunnet se tilbake på mine feil og reflektert over dem,
i tillegg til at jeg sakte har akseptert at noen ting skjer bare fordi de skjer.
Ikke fordi livet hater meg eller fordi noen er ute etter å ødelegge.
Men noen ting skjer fordi man velger å handle på en spesiell måte
og man må bare ha baller nok til å ta konsekvensene over sine egne fuckups.
Det kan være vanskelig å godta at alt er midlertidig og alt kan være over på et blunk,
men vi tre, vi er for alltid.
Vi må være for alltid.
Fordi jeg trenger dere.
Og jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten dere.
For det andre, så håper jeg at neste gang noen lignende skjer,
at jeg ikke er like respektløs ovenfor meg selv til å fortsette i så lang tid og godta uakseptabel oppførsel.
Jeg håper jeg slipper å drikke meg drita over et halvt år for å føle bedre.
Jeg håper jeg husker å være tro til meg selv, min personlighet og den jeg er.
Jeg håper allikevel at jeg husker å gi alt jeg har av meg selv
og at jeg streber for å bli en bedre versjon av meg selv.
At jeg ikke lar fortiden definere fremtiden på samme måte som jeg har gjort tidligere.
Og med deres hjelp, tror jeg det er mulig.

Pakkislanka og lankalanka, jeg elsker dere.



ubetydelig

Jeg visste ikke hvor langt unna jeg var fra land og vann.
Alt jeg var sikker på var at om jeg hadde sett ned,
hadde jeg sett den blå havoverflaten og alt og ingenting.
Jo nærmere jeg nærmet meg havet, jo mer kunne jeg se detaljer
og halvskyggete skisser bli omgjort til skarpe hjørner og former.
Jeg kunne se liv, forflyttende blikkbokser og planter som bevegde seg med vinden.
Snart var jeg nærme nok til å skjønne at noen av formene var mennesker.
Om disse menneskene, alle med egne historier og liv, tilfeldig skulle se opp mot himmelen,
kanskje de også ville tenke på alle menneskene i den flyvende maskinen som også,
utrolig nok, hadde sine egne historier og liv.
Om noen sekunder ville tanken mest sannsynligvis forsvunnet og livet gått videre. 

Jeg følte meg plutselig ubetydelig liten. 

 

Det er ganske spesielt hvordan man kan bety noe for hva eller hvem som helst,
men noe annet for noe eller noen andre.
Eller hvordan tiden og tilfeldige hendelser kan endre hvordan du ser på livet.
Det kan finnes millioner av mennesker,
men du kan allikevel føle noe ekstra for noen spesielle mennesker.
At noen få personer kan få deg til å føle deg tusen ganger bedre eller betydelig
eller at du er nok til å kunne påvirke hvordan de ser på livet,
at du faktisk bidrar til noens ønske om å være en bedre versjon av dem selv,
enten om det måtte være for dem selv eller for de rundt seg. 

 

Det hadde vært en løgn om jeg sa om at det siste året ikke har vært vanskelig for meg.
Jeg har følt for mye og for lite, vært nedenfor, gått ned, gått opp, gitt opp,
hatt problemer med å være meg selv og hatt ønsker om å holde meg for meg selv.
Jeg har følt meg alene, uønsket, bakfull, trist, sint, forvirret, frustrert, ubetydelig og som et nervevrak. 

Jeg har følt meg støttet, elsket, håpfull, glad, fremtidsrettet, motivert og betydelig. 

Jeg har skjønt viktigheten med å ha de riktige personene til stede,
enten om det måtte være fysisk eller psykisk.
Jeg vet at jeg er en person som ikke klarer meg alene over lengre tid,
jeg trenger å uttrykke meg og jeg trenger å føle meg fri.
Det er ikke feil å være emosjonelt logisk, det er menneskelig.
Mer for noen enn for andre. Jeg trenger å komme meg litt ut på ville veier og ta dumme valg,
for så å finne veien tilbake med mer erfaring i lomma og sikker viten om at dette er for meg,
dette er meg.
Selv om ting ikke har blitt som forventet, så har de hjulpet med å definere meg som person
og jeg står for det jeg har gjort og har ikke vanskeligheter med å unnskylde, være ydmyk og håndtere konfrontasjoner.  



i love you

Unnskyld for at jeg sender melding allerede nå når det har bare gått noen få timer,
men jeg vil bare avslutte det med å si alt jeg har
på hjertet så jeg ikke angrer på å ikke ha sagt alt jeg virkelig mener.
Du trenger ikke svare engang, det vil bare lede til at
jeg svarer og plutselig har jeg invadert privatlivet ditt.
Xxxxx, jeg lyver ikke når jeg sier jeg kommer til å savne deg mer enn noe annet.
Jeg kommer til å savne hver eneste hårete cm,
hver tørre kommentar, hvordan du smiler til meg, lukten av deg,
hvordan du blikker meg og sier "nei" når jeg kiler deg
og hvordan du blir så glad av ting som når du vinner i cs eller forbedrer noe i sims.
Jeg synes det er synd det måtte ende slik, det er virkelig noe jeg ville unngå 100%.
Men kanskje du har rett, kanskje det er for det beste
at vi kommer oss videre og får en ny start med noen andre.
Vi vet jo ikke hva som kan skje i fremtiden,
bortsett fra at vi ikke kommer til å ha en påvirkning på hverandre den kommende tiden.
Jeg vil ikke dette, jeg ville gjort hva som helst for å slippe å være uten deg.
Jeg vil våkne opp ved siden av deg og lage middag til deg, sarah, jørgen og ina etter jobben.
Jeg vil sitte i badekaret med deg med bobler og rosa skum,
holde hånden din når vi flyr og du er redd og jeg også er det,
men det at jeg er med deg beroliger meg. 

Det er mange ting jeg vil gjøre, oppleve osv med deg som aldri kommer til å realiseres
og det er noe jeg må lære meg å godta.
Jeg må godta at du må komme deg videre og at jeg tilslutt også må det.
Men tusen takk for at du ga meg en ordentlig slutt.
Jeg har aldri fått en ordentlig slutt av noen andre enn deg,
men ingen har aldri betydd like mye for meg som deg.
Du har vært annerledes mot meg.
Du er annerledes for meg fordi du faktisk brydde deg om meg og jeg tok det for gitt.
Du fulgte meg hjem, holdt rundt meg utenfor huset mitt i flere timer
og åpnet deg sakte for meg.
Som du sa, kanskje vi hadde funket. I et annet liv.
Jeg beklager for alt det vonde jeg har gjort mot deg, jeg mente aldri å gjøre deg
noe vondt eller såre deg på de måtene jeg har såret deg.
Jeg vet jeg fucka opp x antall ganger og at det var for sent å få tilliten din tilbake.
Jeg håper du kan se tilbake på at vi hadde det bra, men at det har skjedd for mye som gjør
at vi ikke kan være sammen og at du velger å fokusere på alt det gode vi hadde sammen.
Jeg elsker deg.
Hvis du noen gang trenger noen når du er lei deg eller noen å snakke med, så vet du at jeg er her.
Selv om det er år fra nå og alt er annerledes.
Uansett hva, for jeg mener fortsatt at hvis man elsker noen,
så kommer man til å elske vedkommende for alltid.
Jeg elsker deg med hele mitt hjerte. Og jeg ville ikke byttet deg bort mot noe eller noen. 

Jeg vil egentlig være optimistisk og håpe på at du ombestemmer deg, men det ville vært egoistisk.
Du var mitt første alt og jeg ville bare at alt skulle funke
og at vi kunne fortelle barnebarna at jeg endte opp min første kjæreste. 

Jeg angrer på at jeg ga deg tilbake smykket,
for det var sånn du spurte om jeg ville være sammen med deg,
men jeg innså vel at jeg måtte la deg gå sammen med ting som betyr noe for meg.

Unnskyld for alt dette, jeg tror jeg har sagt alt jeg vil si.
Og unnskyld. Jeg gråt i flere timer da jeg kom hjem. Så jeg brøt den avtalen.



read more here » September 2017 » Mai 2017 » Januar 2017


,








hits