late night dreaming

jeg elsker den gutten

han viser meg hvordan det er elske 

han gir meg hp i livet

han er som plommen i egget

og jeg er eggehviten

han viser meg kjrlighet 

jeg er maktesls 

jeg er hans

 

han drar meg inn som mrket

han viser meg sjalusi

han slipper meg aldri ls

han er som gift

vakuummet jeg aldri slipper ut av 

han vet at jeg er hans

jeg vet godt at det er slik

jeg vil ikke slippe tak

han viser meg delvis kjrlighet 

han viser meg delvis hat 

han viser meg skyld og ensomhet 

er det egentlig slik kjrlighet skal vre?

 

han viser meg tomhet

enten han er der eller ikke

han er noe av det vakreste jeg har sett

han er noe av det styggeste jeg kjenner tll

alt jeg hater ved meg selv 

han er gift og alt jeg kjenner til

han er beviset p lenker og drmmer som aldri ble gjennomfrt 

han trekker meg ned

men jeg m fortsette st rakt

 



refleksjon

jeg innser at jeg snart er ferdig med mitt lille
utvekslingsopphold her i danmark og tenkte
at det var p tide med en bitteliten oppdatering slash refleksjon

det ble fort nevnt i lufta at denne bloggen kun var for uttrykke flelsene mine
men kun i negative tilfeller ved anger, nostalgi, bitterhet, sinne og lignende
simpelthen fordi jeg har vrt redd for vise glede ovenfor de positive 
tingene i redsel om jinxe (every damn time). 
dette innlegget er ikke fordi jeg har opplevd noe negativt, 
det er fordi jeg har opplevd noe positivt.

i forrige uke var julian og jeg og spiste litt thaimat
han hadde ftt et sprsml fra en venninne:
"hva har du lrt om deg selv?"
han fortalte meg ganske vagt at han hadde ikke lrt noe nytt,
men han har ftt bekreftet det han visste fra fr av
det er jo lrdom, det ogs
jeg dro hit hovedsakelig for lre mer om meg selv, vre litt alene
"finne meg sjl" 
dette er ting jeg har lrt eller ftt bekreftet p veien:

  • selv om jeg foretrekker vre med andre mennesker,
    vil jeg heller vre med meg selv enn vre med folk
    som ikke adder verdi eller som drar meg ned
  • av og til er det greit vre alene
    (som i dag s syklet jeg alene i 1,5 time, worrrrth)
  • gode venner kan vokse fra hverandre
  • gode venner behandler ikke andre gode venner som dritt :)
  • sykling er ganske gy
  • bagsvrd har s si samme vr som ttown
  • det er utrolig mye pollen her....

s cheers for et halvveis shitty innlegg
we are almost there



hyllest

denne er dedikert til meg
og den framgangen jeg har hatt
i dag er det syv r siden
og de eneste personene jeg har mistet av
virkelig betydning er ong noi og
drligere versjoner av meg selv

den type avhengighet som jeg opplever n er ulik.
typer avhengighet jeg har opplevd er
avhengighet som etterlater deg med tomrom
der du fler at du har mistet en betydelig del av deg selv
avhengighet som frer til et mindre verdifullt syn av deg selv
avhengighet som gjr at du skammer deg fordi du
fler deg skyldig fordi du fler det du gjr, noe som
igjen fler at det du fler er feil

den type avhengighet jeg opplever n er slik
avhengighet som bygger p meg selv som person
og som hjelper meg med realisere meg til bedre
versjoner av meg selv
jeg har blitt utfylt 
jeg er ikke like redd for vre alene,
s denne er til meg
og mtte det bli flere fremover



new

her om dagen ble jeg sittende oppe sent 
jeg endte opp med se en rekke videoer
av en livsguru som la ut videoer daglig p fb
den ene videoen jeg s snakket om fortiden
om fortiden som et minne, noe som er over p et blunk, 
et minne som ndvendigvis ikke frte med noe godt

spesielt jeg er en person som holder p minner
alt jeg har minner meg om et yeblikk,
en person eller en hendelse
jeg vet at dette kan vre en grunn 
for hvorfor jeg har s mange ting
men jeg vet jeg bde kan glemme ting fort og sakte
og tingene gir meg flashbacks av minnene

et minne er over nesten umiddelbart, 
men det er ikke alltid minnet er et nyaktig bilde av realiteten, 
hvordan ting egentlig skjedde eller hvordan en person var
det samme gjelder flelser. 
jeg prvde sammenligne det jeg flte i nuet
med noe jeg hadde flt tidligere.
jeg inns at en flelse jeg har opplevd fr ikke skal vre 
identisk med det jeg har flt i senere tid.
jeg er en annen person nr det kommer til modenhet,
jeg har opplevd mer og ting som dengang virket nytt
er ikke s nytt for meg lenger

det er greit for meg at en lignende situasjon fles annerledes ut
simpelthen p grunn av at det er noe nytt,
en ny hendelse med en annen eller noe lignende
det skal ikke vre det samme og det er det selvflgelig ikke
s da er det naturlig at det ikke skal fles p samme mte

og det tok meg veldig lang tid innse dette



kjrlighet

det gjr alltid vondt
det ender alltid vondt
til slutt



ret med realisering

jeg klarer ikke sove natt tiljulaften
heller ikke natt til 1. juledag
jeg har slitt med nattesvnen i det siste, s
jeg tenkte det kunne vre en passende tid
til samle sammen tankene til et halvgodt innlegg

vi nrmer oss raskt 2016
jeg har i lpet av ret 2015 rukket fylle 21
og jeg som 21 ring har klart meg komme meg litt videre
jeg har startet de siste innleggene mine med
"de som kjenner meg mest vet hvor vanskelig jeg har hatt det den siste tiden"
dette er ikke et unntak

de siste 1,5 rene har vrt veldig vanskelige for meg.
men jeg har vokst
jeg fler meg ferdig med synes synd p meg selv,
med alt vi ikke ble og alt vi ikke fikk gjort
og alt vi gjorde mot hverandre
jeg fler meg ferdig med det, til den viss grad at
jeg er takknemlig for alt vi var,
tiden vi hadde og alt du gjorde for meg
men p mine drligste dager,
er det fullt mulig at jeg tenker tilbake ogalt blir melankolsk,
grtt og uklart

2015
jeg har blant annet rukket dra tilengland, spania, hellas, russland og frankrike.
jeg har sett j. cole og gjengen, arif, major lazer, vrt med p UKA og
spilt masse basketball
jeg har ledd og grtt, av fortiden, ntiden og tanker om fremtiden
jeg har drukket, danset og diskutert
blitt mer kjent med andre mennesker
jeg har startet p mitt siste r p bacheloren og
jeg kan faktisk ikke tro at jeg snart har vrt i trondheim i tre r.
jeg kom hit nyforelsket og hpefull,
likevel usikker
ovenfor fremtiden,kjrligheten, venner og selvflgelig studier


2016
jeg vet ikke hvor annerledes jeg kommer til vre det kommende ret,
men jeg skal leve
jeg skal til japan, troms, (kanskje) kroatia og til sverige i juli
for se coldplay spille sammen med fem av mine beste venninner
jeg skal se karpe diem, synge til de sangene jeg kan,
danse og skrive bachelor.
jeg kommer meg merover hjertesorgen og
hpet for fremtiden kommer sakte tilbake
jeg blir 22 nr vennene mine snart fyller 23,
og jeg gjr mitt beste for komme inn p master
jeg lrer kjenne meg selv bedre,
stoler mer p meg selv og blir mer komfortabel
i stillhetalene
jeg forstr mer at ensomhet ndvendigvis ikke gr
hnd i hnd med det vre kun n

jeg er sikker p jeg vil oppleve mye



tanker

det er slike netter som denne jeg har pleid ta med meg sparkesykkelen,

sparket ut i mrket, funnet meg et sted med fin utsikt over byen,

flt vinden blse kaldt p kinnene mine og bare grtt

enten om klokken tikket 00:00 eller passert 5

det er en slik natt hvor jeg ikke fr sove og savnet er tilstede

og jeg ligger og vrir meg til side for finne en komfortabel stilling

jeg pleier se for meg hvordan du hadde holdt rundt meg

og hvordan kroppene vre hadde ligget inntil hverandre

selvflgelig med klr

og pustingen blitt synkronisert,

med fingrene dine flettet inn i mine

det er en hvit tanke som gir pleier gi meg nattero

jeg kunne opplevd det med deg

jeg kunne virkelig stolt p deg

det tror jeg i hvert fall

nr jeg ser over de blinkende lysene som lyser opp byen,

tenker jeg ingen tanker en kort stund, jeg nyter bare utsikten

s tenkes det tilbake p de tider jeg ogs

satt her og hpet p dele yeblikket med en annen

selv om klokken var langt fra 11:11 og

nskefull tenking er mer som gift enn som trst

s innser jeg at klokken er mye og at jeg egentlig er redd som faen

for vre ute alene p denne tiden eller

generelt vken p denne tiden

alene

og at det kunne vrt s mye annerledes om det var to og ikke kun n

jeg vet det er farlig for meg vre oppe n



365x2

31.august
det er datoenjeg drar til moskva
men det er ikke kun det
det er mindre enn en uke siden jeg var for svak
konklusjonen er at du,
du er som gift for meg
og jeg,
jeg er som luft for deg
jeg har ikke tid til tenke p hva jeg skal skrive
det er egentlig ikke s mye mer si
dette innlegget er virkelig like fr jeg drar

jeg er klar for dra



midlertidig

For det frste vil jeg takke dere for at dere kom hit.
For omtrent ett r siden stod vi tre her sammen og avsluttet noe,
det vi trodde skulle vre et ferdig kapittel,
ved brenne et brev med et innhold jeg kun husker budskapet til.
Det har vrt et utrolig vanskelig r og dere var vrt der for meg.
Dere har oppmuntret, trstet, stttet og gledet meg.
Jeg er ganske sikker p at jeg ikke hadde klart det uten dere.
For noen betyr ett r ganske lite, for andre betyr det s mye er.
Noen fr seg ny kjreste i lpet av ett r, jeg brukte over ett r p komme meg over min forrige.
Jeg er ganske sikker p at jeg ikke er helt over det enda,
minner og all dem feelz har en tendens til komme tilbake
og jeg kan ikke gjre annet enn reagere p det jeg fler.
Uansett, tilbake til oss.
Jeg fler dette er et slag vi har vunnet, selvom det startet med et tragisk tap.
Jeg har lrt like meg selv igjen.
Jeg fler jeg har blitt litt av meg selv igjen.
Jeg har kunnet se tilbake p mine feil og reflektert over dem,
i tillegg til at jeg sakte har akseptert at noen ting skjer bare fordi de skjer.
Ikke fordi livet hater meg eller fordi noen er ute etter delegge.
Men noen ting skjer fordi man velger handle p en spesiell mte
og man m bare ha baller nok til ta konsekvensene over sine egne fuckups.
Det kan vre vanskelig godta at alt er midlertidig og alt kan vre over p et blunk,
men vi tre, vi er for alltid.
Vi m vre for alltid.
Fordi jeg trenger dere.
Og jeg hadde ikke vrt den jeg er i dag uten dere.
For det andre, s hper jeg at neste gang noen lignende skjer,
at jeg ikke er like respektls ovenfor meg selv til fortsette i s lang tid og godta uakseptabel oppfrsel.
Jeg hper jeg slipper drikke meg drita over et halvt r for fle bedre.
Jeg hper jeg husker vre tro til meg selv, min personlighet og den jeg er.
Jeg hper allikevel at jeg husker gi alt jeg har av meg selv
og at jeg streber for bli en bedre versjon av meg selv.
At jeg ikke lar fortiden definere fremtiden p samme mte som jeg har gjort tidligere.
Og med deres hjelp, tror jeg det er mulig.

Pakkislanka og lankalanka, jeg elsker dere.



ubetydelig

Jeg visste ikke hvor langt unna jeg var fra land og vann.
Alt jeg var sikker p var at om jeg hadde sett ned,
hadde jeg sett den bl havoverflaten og alt og ingenting.
Jo nrmere jeg nrmet meg havet, jo mer kunne jeg se detaljer
og halvskyggete skisser bli omgjort til skarpe hjrner og former.
Jeg kunne se liv, forflyttende blikkbokser og planter som bevegde seg med vinden.
Snart var jeg nrme nok til skjnne at noen av formene var mennesker.
Om disse menneskene, alle med egne historier og liv, tilfeldig skulle se opp mot himmelen,
kanskje de ogs ville tenke p alle menneskene i den flyvende maskinen som ogs,
utrolig nok, hadde sine egne historier og liv.
Om noen sekunder ville tanken mest sannsynligvis forsvunnet og livet gtt videre.

Jeg flte meg plutselig ubetydelig liten.

Det er ganske spesielt hvordan man kan bety noe for hva eller hvem som helst,
men noe annet for noe eller noen andre.
Eller hvordan tiden og tilfeldige hendelser kan endre hvordan du ser p livet.
Det kan finnes millioner av mennesker,
men du kan allikevel fle noe ekstra for noen spesielle mennesker.
At noen f personer kan f deg til fle deg tusen ganger bedre eller betydelig
eller at du er nok til kunne pvirke hvordan de ser p livet,
at du faktisk bidrar til noens nske om vre en bedre versjon av dem selv,
enten om det mtte vre for dem selv eller for de rundt seg.

Det hadde vrt en lgn om jeg sa om at det siste ret ikke har vrt vanskelig for meg.
Jeg har flt for mye og for lite, vrt nedenfor, gtt ned, gtt opp, gitt opp,
hatt problemer med vre meg selv og hatt nsker om holde meg for meg selv.
Jeg har flt meg alene, unsket, bakfull, trist, sint, forvirret, frustrert, ubetydelig og som et nervevrak.

Jeg har flt meg stttet, elsket, hpfull, glad, fremtidsrettet, motivert og betydelig.

Jeg har skjnt viktigheten med ha de riktige personene til stede,
enten om det mtte vre fysisk eller psykisk.
Jeg vet at jeg er en person som ikke klarer meg alene over lengre tid,
jeg trenger uttrykke meg og jeg trenger fle meg fri.
Det er ikke feil vre emosjonelt logisk, det er menneskelig.
Mer for noen enn for andre. Jeg trenger komme meg litt ut p ville veier og ta dumme valg,
for s finne veien tilbake med mer erfaring i lomma og sikker viten om at dette er for meg,
dette er meg.
Selv om ting ikke har blitt som forventet, s har de hjulpet med definere meg som person
og jeg str for det jeg har gjort og har ikke vanskeligheter med unnskylde, vre ydmyk og hndtere konfrontasjoner.



i love you

Unnskyld for at jeg sender melding allerede n nr det har bare gtt noen f timer,
men jeg vil bare avslutte det med si alt jeg har
p hjertet s jeg ikke angrer p ikke ha sagt alt jeg virkelig mener.
Du trenger ikke svare engang, det vil bare lede til at
jeg svarer og plutselig har jeg invadert privatlivet ditt.
Xxxxx, jeg lyver ikke nr jeg sier jeg kommer til savne deg mer enn noe annet.
Jeg kommer til savne hver eneste hrete cm,
hver trre kommentar, hvordan du smiler til meg, lukten av deg,
hvordan du blikker meg og sier "nei" nr jeg kiler deg
og hvordan du blir s glad av ting som nr du vinner i cs eller forbedrer noe i sims.
Jeg synes det er synd det mtte ende slik, det er virkelig noe jeg ville unng 100%.
Men kanskje du har rett, kanskje det er for det beste
at vi kommer oss videre og fr en ny start med noen andre.
Vi vet jo ikke hva som kan skje i fremtiden,
bortsett fra at vi ikke kommer til ha en pvirkning p hverandre den kommende tiden.
Jeg vil ikke dette, jeg ville gjort hva som helst for slippe vre uten deg.
Jeg vil vkne opp ved siden av deg og lage middag til deg, sarah, jrgen og ina etter jobben.
Jeg vil sitte i badekaret med deg med bobler og rosa skum,
holde hnden din nr vi flyr og du er redd og jeg ogs er det,
men det at jeg er med deg beroliger meg.

Det er mange ting jeg vil gjre, oppleve osv med deg som aldri kommer til realiseres
og det er noe jeg m lre meg godta.
Jeg m godta at du m komme deg videre og at jeg tilslutt ogs m det.
Men tusen takk for at du ga meg en ordentlig slutt.
Jeg har aldri ftt en ordentlig slutt av noen andre enn deg,
men ingen har aldri betydd like mye for meg som deg.
Du har vrt annerledes mot meg.
Du er annerledes for meg fordi du faktisk brydde deg om meg og jeg tok det for gitt.
Du fulgte meg hjem, holdt rundt meg utenfor huset mitt i flere timer
og pnet deg sakte for meg.
Som du sa, kanskje vi hadde funket. I et annet liv.
Jeg beklager for alt det vonde jeg har gjort mot deg, jeg mente aldri gjre deg
noe vondt eller sre deg p de mtene jeg har sret deg.
Jeg vet jeg fucka opp x antall ganger og at det var for sent f tilliten din tilbake.
Jeg hper du kan se tilbake p at vi hadde det bra, men at det har skjedd for mye som gjr
at vi ikke kan vre sammen og at du velger fokusere p alt det gode vi hadde sammen.
Jeg elsker deg.
Hvis du noen gang trenger noen nr du er lei deg eller noen snakke med, s vet du at jeg er her.
Selv om det er r fra n og alt er annerledes.
Uansett hva, for jeg mener fortsatt at hvis man elsker noen,
s kommer man til elske vedkommende for alltid.
Jeg elsker deg med hele mitt hjerte. Og jeg ville ikke byttet deg bort mot noe eller noen.

Jeg vil egentlig vre optimistisk og hpe p at du ombestemmer deg, men det ville vrt egoistisk.
Du var mitt frste alt og jeg ville bare at alt skulle funke
og at vi kunne fortelle barnebarna at jeg endte opp min frste kjreste.

Jeg angrer p at jeg ga deg tilbake smykket,
for det var snn du spurte om jeg ville vre sammen med deg,
men jeg inns vel at jeg mtte la deg g sammen med ting som betyr noe for meg.

Unnskyld for alt dette, jeg tror jeg har sagt alt jeg vil si.
Og unnskyld. Jeg grt i flere timer da jeg kom hjem. S jeg brt den avtalen.



read more here September 2017 Mai 2017 Januar 2017


,








hits